Guide
Isbading for nybegynnere
Kaldt vann kan være vakkert, og det kan være farlig. Denne teksten handler først om å komme deg trygt ut igjen, ikke om å jakte en helseeffekt.
Foto: Hong Zhu, Pexels
Isbading er blitt vanlig langs norskekysten og ved innsjøer om vinteren. Mange beskriver en ro etterpå. Det er en fin grunn til å prøve, men det er ikke det samme som et helsevedtak. Faktisk.no og leger ved Oslo universitetssykehus har pekt på at forskningen er tynn, og at isbading foreløpig ikke kan anbefales som et generelt tiltak for bedre helse.
Det du derimot bør kjenne til før du går uti, er hvordan kroppen reagerer på kaldt vann, og hvordan du kommer deg opp igjen.
Kuldesjokk
Når huden møter vann på 15 °C eller kaldere, kan kroppen reagere med en gang. Pust blir rask og ujevn, du kan gispe etter luft, og blodtrykk og puls stiger. Royal Yachting Association beskriver at reaksjonen kommer nesten umiddelbart, er sterkest i de første 30 sekundene, og kan vare i to til tre minutter. I vann under 15 °C kan det første gispet gjøre at du puster inn vann, og evnen til å holde pusten kan falle til under ti sekunder.
Redningsselskapet skriver at hyperventileringen vanligvis gir seg etter rundt ett minutt, og at kuldesjokket også kan øke belastningen på hjertet. Det beste du kan gjøre i de første sekundene, er å beskytte luftveiene og vente til pusten roer seg, ikke å svømme mot land i panikk.
RNLI og forskere ved University of Portsmouth er tydelige på det samme: gå rolig uti, ikke hopp eller stup. Du kan skylle armer, nakke og ansikt først, og vente med å svømme eller dyppe hodet til pusten er under kontroll. Unngå å holde pusten lenge.
Pust
Når kuldesjokket kommer, er oppgaven enkel og vanskelig på samme tid: hold nese og munn over vann, og la pusten få roe seg. Pust ut. Ikke kjempe mot vannet.
Hvis du kommer i vanskeligheter, anbefaler både Redningsselskapet og RNLI at du legger deg på ryggen og flyter, med milde bevegelser, til du har kontroll. Redningsselskapet oppsummerer det med de fire F-ene: flyt først, få kontroll på pusten, forsøk å skaffe hjelp, og finn en trygg utvei. I Norge ringer du 113 når noen trenger akutt hjelp.
Ikke bli for lenge
Lege Jan Magnus Aronsen, førsteamanuensis i fysiologi ved Universitetet i Oslo, sier til NRK at du ikke skal bade for lenge, og at nybegynnere ofte hyperventilerer kraftig. Han anbefaler også å skifte til varmt ulltøy med en gang du kommer opp.
En artikkel i British Journal of Sports Medicine, gjengitt av University of Portsmouth, anbefaler korte dykk i kaldere vann, under ti minutter, fordi musklene kan bli så kalde at du mister evnen til å svømme, ofte uten mye forvarsel. Begynn med korte dypp der du har bunn under føttene, og bare forleng tiden hvis bevegelsene fortsatt er rolige og koordinerte. For en nybegynner er noen sekunder eller et kort øyeblikk mer enn nok. Gå opp før du blir svimmel, stiv eller sterkt nedkjølt.
Etter at du er kommet opp, kan kroppen fortsette å avkjøles i omtrent en halvtime, ifølge de samme rådene. Tørk deg, kle på deg varmt, og unngå å kjøre bil i den perioden.
Aldri alene
Foto: Syed Qaarif Andrabi, Pexels
Aronsen og RNLI sier det rett ut: ikke bad alene. Ta med noen som kan hjelpe deg opp, og som vet hva de skal gjøre hvis du blir uvel. Si fra hvor du går, og når du tenker å være tilbake.
Norges Livredningsselskap ber deg om noe like grunnleggende før du går uti: forsikre deg om at du kan komme opp igjen. Glatte svaberg, bratte kanter, bølger og strøm kan gjøre det umulig. Velg et kjent sted med en tydelig vei opp, gjerne en stige eller en brygge, og hold deg nær land. Svøm langs land, ikke utover. Bad ikke hvis du er uvel, eller påvirket av alkohol eller andre rusmidler.
Skal du ut på isen for å nå et hull, gjelder isvettreglene: ha respekt for isen, gå flere i følge, og ha ispigger lett tilgjengelig. Røde Kors har understreket at mange vann, særlig tidlig i sesongen, ikke er trygge å ferdes på, og at kanten mot land og inn- og utløp ofte er svakere.
Hvem bør snakke med lege først
Dette er ikke medisinske råd, og det erstatter ikke en samtale med legen din. Aronsen anbefaler, ifølge NRK, å unngå isbading hvis du har lungesykdom, hjertesykdom eller er gravid. University of Portsmouth anbefaler en medisinsk vurdering første gang du utsetter kroppen for en slik påkjenning. American Lung Association skriver at raske skifter mellom varme og iskaldt vann belaster kroppen, og at gravide og mennesker med kronisk hjerte- eller lungesykdom bør snakke med behandleren sin før de prøver.
Kuldesjokket får blodårene til å trekke seg sammen og hjertet til å jobbe hardere. Hvis du er usikker på om kroppen din tåler det, er det bedre å spørre enn å gå uti for å finne det ut.
Når du er kommet opp
Tørk deg og kle på deg med en gang. Aronsen anbefaler varmt ulltøy. RNLI foreslår lag på lag, lue og en varm jakke, en varm drikke, og et underlag å stå på mens du skifter, så du ikke mister mer varme gjennom føttene. Gå rolig rundt hvis det føles greit, og sitt et sted som er lunt hvis du trenger det.
Hvis du eller noen andre blir uvel i eller ved vannet, ring 113. Si hvor dere er, og hvor mange som trenger hjelp.
Kilder
- NRK: «Hugs dette før du isbadar», med råd fra lege Jan Magnus Aronsen, UiO. Publisert 27. februar 2021.
- Redningsselskapet: Kaldtvannsvett.
- Norges Livredningsselskap: badevett og isvett.
- RNLI: Cold water dipping.
- Royal Yachting Association: Cold water shock and hypothermia.
- University of Portsmouth, med råd også gjengitt fra British Journal of Sports Medicine. Publisert 3. mai 2023.
- Faktisk.no: «Isbading – mirakelkur eller myte?», 19. februar 2025.
- Oslo universitetssykehus: Ice Bathing for Better Health?, 25. februar 2025.
- American Lung Association: Ice Baths and Saunas, 29. mai 2025.
- Røde Kors, om utrygg is, 21. november 2024.